Gå til innholdet
Logg inn
NO

Integrasjonene i detalj Feilsøking av tilkoblinger

Den verste feilmeldingen er den som aldri kommer

Et program som bryter sammen, er irriterende. Et program som viser en feilmelding, er ubehagelig. Et program som tier og ikke finner noe, er farlig – fordi ingen merker at noe er ødelagt.

Ved en oppringergjenkjenning ser det slik ut: telefonen ringer, flisen spør CRM-et, CRM-et svarer med en tom liste, flisen viser «Ukjent». Alt virker. Alt er grønt. Og likevel stemmer ingenting.

200 OK
Statuskoden et grensesnitt også kan svare med når forespørselen i virkeligheten har mislyktes. Hos minst ett system fra katalogen står den virkelige feilen i svarets kropp.

Tre veier der en tilkobling blir stille feil

For det første: søkt på feil sted

Et program for advokatkontorer tilbyr et søk i kontaktenes fulle tekst. I hjelpen står det at det er særlig nyttig når en klient ringer og man bare har telefonnummeret. I beskrivelsen av grensesnittet står det derimot bare at søkeordet «anvendes på forskjellige felt i kontakten».

Hvilke det er, står ingen steder. Var telefonnumre ikke blant dem, ville det ikke komme noen feilmelding. Det ville komme en tom liste – ved hver samtale, i ukevis, uten at noen mistenkte søket.

Derfor spør vi der i stedet for å prøve. Et forsøk ville ikke kunne skille «søkt feil» fra «ikke til stede».

For det andre: søkefeltet ble oversett

Det ubehageligste tilfellet – og nettopp det lot en sikring oppstå hos oss.

Et skandinavisk CRM tar imot søkene sine gjennom et allment kall der navnet på søkefeltet spiller en rolle. Var det navnet feil, ville to svar være tenkelige: en feilmelding – eller en enkel forbigåelse av det ukjente feltet.

I det andre tilfellet ville hele bestanden komme tilbake, med status 200. Flisen ville da ha vist den første den beste oppføringen som den som ringer.

Siden da finnes vakten: etter svaret prøves det om treffets nummer virkelig stemmer med det søkte. Det som ikke passer, faller bort, og i loggen står det at det falt bort. Feilen melder seg slik selv, i stedet for i stillhet å hilse på den gale.

For det tredje: feilen står i kroppen

Et tysk program for meglere svarer på en feil pålogging med en vanlig HTTP-feil. En feil ved behandlingen – for eksempel en manglende rettighet til adressemodulen – melder det derimot i svarets kropp, med status 200.

Uten forsiktighet ville en manglende rettighet derfor se nøyaktig ut som «nummeret står ikke der»: tom liste, ingen melding.

Portalen prøver nå den koden uttrykkelig. Ved oppsettet er forskjellen mellom «ingen tillatelse» og «ingenting funnet» det halve feilsøket – og uten den faller mistanken på kundens CRM, der den ikke hører hjemme.

Hvorfor vi heller spør enn gjetter

I hver forespørsel til et programvarehus står det derfor et avsnitt som forklarer hvorfor vi skriver i stedet for bare å begynne:

Det er ikke mistillit til produsenten. Det er innsikten at en tilkobling som i stillhet ikke finner noe, er verre enn ingen tilkobling – fraværet kjenner i det minste enhver.

Hva man merker det på i egen bedrift

Den som bruker en oppringergjenkjenning og aner at den gjenkjenner for lite, prøver best i denne rekkefølgen:

  • Går man gjennom alle telefonfelt eller bare det første?
  • Sammenlignes det tegn for tegn eller på sifrene?
  • Kommer det ved en bevisst feil forespørsel en feil eller en tom liste?
  • Står det noe i loggen når ingenting ble funnet – eller slett ingenting?

Det siste spørsmålet er det viktigste. Et system som ikke noterer sin egen fiasko, kan ikke etterprøves.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor prøver dere ikke bare ut et grensesnitt?

Fordi et mislykket forsøk her ikke faller i øynene som en feil. Et søk som ikke går gjennom telefonnumre, svarer ikke med en feil – det svarer med en tom liste. Det ser ut som «den som ringer, står ikke der».

Hva er en vakt?

En kontroll etter svaret: et treff vises først når nummeret virkelig stemmer med det søkte. Går et fremmed system utenom søkefeltet vårt og leverer hele bestanden, faller alt bort som ikke passer – og i loggen står det at dette har skjedd.

Betyr ikke HTTP 200 at alt er i orden?

Nei. Noen grensesnitt svarer alltid med 200 og legger resultatet i svarets kropp. En manglende rettighet ser da nøyaktig ut som «ingenting funnet» – inntil man uttrykkelig ser i kroppen.

Hva betyr det for oppsettet?

At forskjellen mellom «ingen tillatelse» og «ingenting funnet» er det halve feilsøket. Uten den forskjellen leter noen en halv dag – og mistanken faller på kundens CRM.

Slik fungerer flisen Alle koblinger

Snakk med oss

Dere får ingen standardløsning, men en klar vurdering: om innsatsen lønner seg for virksomheten deres, hva systemet deres må kunne – og hva det koster. Passer det ikke, sier vi det.